Fastpris eller timepris i utviklingsprosjekter?

Et av de første spørsmålene i et utviklingsprosjekt er hvordan det skal prises. Fastpris gir forutsigbarhet. Timepris gir fleksibilitet. Hvilken som passer, avhenger mest av hvor godt dere vet hva som skal lages.

Fastpris passer når oppgaven er tydelig

• Dere vet hva som skal lages, og det kan beskrives presist
• Omfanget er avgrenset, for eksempel en prototype, en integrasjon eller en sikkerhetssjekk
• Dere trenger et fast tall til budsjettet

Med fastpris tar leverandøren risikoen for at jobben tar lengre tid enn antatt. Til gjengjeld må endringer underveis avtales og prises for seg.

Timepris passer når veien blir til underveis

• Behovene er ikke helt klare ennå, og dere vil lære underveis
• Løsningen skal videreutvikles løpende
• Dere vil prioritere om etter hvert som brukerne kommer med tilbakemeldinger

Med timepris betaler dere for tiden som faktisk går med. Det gir fleksibilitet, men krever at dere følger med. Be alltid om estimat på større oppgaver, og avtal at leverandøren stopper og sier fra hvis estimatet ikke holder.

Det beste fra begge

Mange prosjekter fungerer best som en kombinasjon: start med noe lite og tydelig til fast pris, og bruk det dere lærer til å prise neste steg. En klikkbar prototype er et godt eksempel. Den viser hva løsningen skal gjøre, og gjør det mye lettere å sette fast pris på resten.

1. Klikkbar prototype til fast pris, så alle ser det samme
2. Fast pris på første versjon, basert på prototypen
3. Løpende videreutvikling på timebasis, med estimat før større oppgaver

Les også hva koster en skreddersydd løsning, vilkårene for fastpris og vilkårene for timebasis.